Mye av skoletiden handler om samarbeid. Så hva gjør man når en pandemi kommer og velter alle planer og gjør det nødvendig med fjernundervisning? Fryshusets gymnasium satset på moderne teknologi – og nye arbeidsmetoder.
Siden pandemiens utbrudd har så å si alle virksomheter måttet tilpasse seg en ny virkelighet. Og skolesektoren er intet unntak. I likhet med mange bransjer har skolene satset på fjernarbeid for både lærere og elever, og som for mange andre bransjer har det innebåret både muligheter og utfordringer. På den ene siden kan det virke relativt enkelt å tilpasse undervisningen til et fjernformat, men på den andre siden er samarbeid og møtet mellom lærere og elever en stor del av det skolen handler om.
På Fryshuset gymnasium hadde de ingen fjernundervisning tidligere, men nå er det en voksende undervisningsform:
– Fellesskap er et nøkkelord for skolen, sier Fredrik Karlsson, som er medielærer på Fryshuset Gymnasium. Men det er mulig å treffes og gjøre ting sammen selv via datamaskinen. Hos oss begynte det som et eget initiativ – med engasjerte lærere som ville prøve å fjernundervise. Nå er det en undervisningsform vi bruker stadig mer.
Teknologien er ikke utfordringen
Det digitale klasserommet har ikke vært helt problemfritt, men utfordringene har sjelden handlet om det tekniske.
– Teknologien har fungert så å si feilfritt, forteller Fredrik. Iblant har nettverket kludret det til eller kameraer vært trege, men det hører med til sjeldenhetene. Utfordringene har heller vært å utforme en attraktiv undervisningsform som fungerer like godt for elevene som for lærerne. Etter de innledende forsøkene var de fleste lærerne negative. Et naturlig aspekt av undervisningen forsvinner når det ikke er mulig å gå rundt i klasserommet, sette seg hos en gruppe eller enkeltelever og prate litt. Mange opplevde nok også at selve møtestrukturen var slitsom før vi fikk rutinene ordentlig på plass.
Utfordringene ble løst gjennom innarbeiding av strukturer
Istedenfor å legge ned prosjektet valgte de å se på problemene som barnesykdommer. Så la de ned tid på å løse utfordringene ved å innarbeide strukturer og administrasjon som gjorde det lettere for alle parter.
– Vi satte opp et kurs hvor alle lærerne kunne lære seg å legge opp timene, og så utarbeidet vi felles retningslinjer for å samkjøre strukturen mellom de ulike fagene og lærerne, forteller Benjamin Axelsson Myrlans, som er it-ansvarlig på Fryshuset gymnasium og mannen som administrerer alle systemene. De fleste kjente seg igjen i verktøyene fra begynnelsen av. Dagens ungdommer er vant med mobile enheter, så lærerne er generelt sett bedre enn dem på å håndtere datamaskiner med operativsystem, filhåndtering og nettverksverktøy. Den pedagogiske biten var mer vrien.
Fredrik Karlsson forteller:
– Det er stor forskjell på å undervise digitalt og fysisk. Forskjellen er ekstra stor i kreative fag og fag hvor lærerne lager mye av undervisningsmateriellet selv. Det er enklere i de fagene som har mer klassiske læremidler. Der blir det mer som en forelesning foran kameraet, og så kan man henvise til en fysisk bok. Det man derimot mister, er feedbacken. Man får ikke følelsen av rommet på samme måte via datamaskinen. Og når elevene slår av kameraene, går enda mer tapt.
– Tidligere har fjernundervisning vært fokusert på teknologien eller kursopplegget. Men det som er viktig, er at elevene klarer å ta til seg kunnskapen. Derfor er det viktig å kunne bygge bro over ulikhetene mellom den digitale og fysiske undervisningen, slik at elevene får samme undervisningskvalitet uansett om det skjer i fjernformat eller i klasserommet. Samsungs nye klasseromsverktøy Flip 85″ er utviklet nettopp for klasserommet. Det er en digital tavle som læreren kan bruke i kombinasjon med en PC for å gi elevene klassisk tavlebasert undervisning, og elevene får samtidig speilet lærerens tavle på sine skjermer. En annen fordel er at det som blir skrevet på tavlen, kan deles med elevene i ettertid, noe som betyr at elevene ikke trenger å ta notater, men heller kan fokusere fullt og helt på undervisningen. Det at notatene kan deles i ettertid, er en fordel både ved fjernundervisning og undervisning i klasserommet, sier John Linden, som er produktsjef på Samsung Electronics Nordic.
Ser positivt på fremtiden
Fjernundervisningen har fått blandet mottakelse blant elevene. Elever som tidligere har strevd med skolen, har opplevd den digitale undervisningen som vanskelig, mens mer selvstendige elever som ikke trenger like mye ytre motivasjon, gjerne har syntes at det har fungert godt.
– Aller dårligst har elever i estetiske fag trivdes, sier Fredrik. Musikkelevene synes det er dumt at de ikke kan treffes og spille musikk sammen live, og fag som teater og dans fungerer overhodet ikke digitalt.
Både Fredrik og Benjamin mener at de har funnet en løsning som fungerer stort sett bra, men sjelden fantastisk. Til tross for få tekniske problemer er digital undervisning sjelden førstevalget – verken for elever eller lærere. Men begge ser positivt på fremtiden:
– Fjernundervisning bør nok ses på som en utfylling til den fysiske undervisningen, foreslår Benjamin. Det finnes teknologi som kunne gjort situasjonen enda lettere, for eksempel trådløse headsett og muligheten for å kunne veksle enkelt mellom kamera og digitalt whiteboard, slik at læreren kan bli mer mobil i timen. På sikt vil kanskje hybridundervisning være det normale – det vil si at noen elever deltar på plass i klasserommet mens andre kobler seg opp hjemmefra.
– Det trengs også bedre pedagogiske plattformer, mener Fredrik. Det har hendt masse bare i år, men det må bli enda enklere å gi tilbakemeldinger på oppgaver, skrive kommentarer i dokumenter og generelt sett holde dialogen. Funksjonaliteten for dette finnes allerede i dag, men den er ikke smidig og rask nok ennå.
– De pedagogiske plattformene er i utvikling, og det vil bli avgjørende å henge med i denne utviklingen, både fra et pedagogiske perspektiv, men også det å kunne bruke de tekniske plattformene på best mulig måte. Det handler om å finne de positive egenskapene til de ulike plattformene. Med Samsung Flip i kombinasjon med en kamerafunksjon styrkes den sosiale opplevelsen, ettersom alle kan se hverandre og dele innhold – slik man gjør i klasserommet. Det øker mulighetene for å kunne viske ut grensen mellom det fysiske klasserommet og fjernundervisningen, sier John Linden.
Andre utfordringer vil bli mer vriene å overvinne.
– De største utfordringene ligger på elevsiden, sier Fredrik. Noen trenger disiplinen som skolemiljøet gir, og det er også elever som bor trangt eller har en dårlig hjemmesituasjon. For dem er skolen et fristed. Og mange får heller ikke tilstrekkelig arbeidsro hjemme, de mangler et sted hvor de kan sitte uforstyrret. Vi har sett en god del foreldre i morgenkåpe i bakgrunnen i løpet av timene.
